Hvilke drømmer har du når du blir pensjonist? Vil du reise? Kjøpe hytte? Eller kanskje skjemme bort barnebarna?
Hvis planen er å leve av penger fra folketrygden og arbeidsgiver som pensjonist, må du trolig vinke farvel til mange av drømmene dine. Du kan sjekke hvor mye du har opparbeidet deg fra folketrygden og arbeidsgiver på nav.no.
Statistikken taler imot kvinner
- Ni av ti minstepensjonister er kvinner
- Kvinner tjener i snitt 15 prosent mindre enn menn
- Kvinner har mindre formue enn menn
- 40 prosent av alle yrkesaktive kvinner jobber deltid
- Kvinnedominerende yrker har ofte dårlige pensjonsordninger gjennom jobben
- Annenhver kvinne ønsker å førtidspensjonere seg
- Kvinner lever lenger enn menn
Hvordan skal regnestykket mellom drømmer og inntekt gå opp? Svaret er egen sparing.
Bare tre av ti kvinner sparer til egen pensjon. Det viser en landsomfattende undersøkelse som YouGov har gjort på vegne av oss i Frende.
Det er flere måter å spare til pensjon
- Individuell pensjonssparing (IPS)
- Sparing i fond
- Nedbetaling av gjeld
Hvorfor er ikke sparing gjennom jobben nok?
1,4 millioner nordmenn har i dag innskuddspensjon. De aller fleste som jobber i privat næring har denne ordningen. Det mest vanlige er at arbeidsgiver sparer to prosent av lønnen din over 1 G (96 883 kroner) til pensjon. Minimumsordningen kalles obligatorisk tjenestepensjon, (OTP) og 27 prosent av oss har denne.
Det er spesielt kvinnedominerende yrker som varehandel, frisør, hotell og restaurant som har minimumsordningen. Sjekk med arbeidsgiveren din hva du har.
Pyramiden viser hvor viktig egen sparing er for å kunne leve som før når du er pensjonist.
Selv om mange arbeidsgivere setter av mer enn minstebeløpet, er selv ikke de beste avtalene nok til å opprettholde inntekten som pensjonist.
Hvis du jobber i stat eller kommune har du såkalt offentlig tjenenstepensjon. Du kan lese mer om denne ordningen på sidene til Statens pensjonskasse.
Enorme forskjeller
For å vise hvor stor forskjell spareprosenten utgjør over tid har vi laget et eksempel. To kvinner starter i ny jobb når de er henholdsvis 25 og 55 år. De tjener det samme, 550 000 kroner i året. Første linje viser hva kvinnene får utbetalt som pensjonister hvert år hvis arbeidsgiveren sparer to prosent av lønnen deres.
Andre linje viser hvor mye kvinnene får i året hvis arbeidsgiveren sparer det maksimale loven tillater.
55 år, lønn 550.000 | 25 år, lønn 550.000 | |
---|---|---|
Årlig pensjon (minimum) | 8070 kroner | 45.076 kroner |
Årlig pensjon (maksimum) | 34.283 kroner | 191.500 kroner |
Eksemplene viser hvorfor både unge og godt voksne bør spare. Og hvorfor du bør spare selv enten arbeidsgiver setter av minimalt eller maksimalt for deg.
Forutsetningene i eksemplene er at kvinnene ikke har opptjent noe tidligere, G på 96 883 kroner, uttak over 15 år fra 67 år, to prosent utvikling i lønn, G og inflasjon og avkastning på 5,13 prosent.
Hvorfor IPS?
- Du kan spare inntil 40 000 kroner i året
- Du får skatteutsettelse
- Du kan spare månedlig, som engangsinnskudd eller begge deler
- Utbetalingen kan starte fra du er 62 år
- Du velger når du vil slutte å spare
- Det er ingen formuesskatt på sparing og ingen skatt på avkastningen underveis
Kvinner tar innpå
Ting tyder heldigvis på at kvinner er i ferd med å få et mer bevisst forhold til pensjonssparing, og kanskje er du allerede en av dem? Tall fra Finans Norge og Verdipapirfondenes forening (VFF) viser at nesten like mange kvinner som menn sparer til pensjon gjennom IPS i 2019. 46 prosent at de som sparer er kvinner, mot 54 prosent menn.
Fem spørsmål du bør stille deg
- Når vil du pensjonere deg?
- Skal du pensjonere deg samtidig som eventuell partner?
- Hva vil du ha råd til som pensjonist?
- Hva må du gjøre i dag for å få råd til dette?
- Hva gjør du hvis du blir ufør allerede om ett år?