Ulykker skjer, og i noen yrker skjer de oftere enn andre. Slik er bransjen din, og slik hjelper forsikringen deg hvis noe skjer.
- Det er ingen tvil om at ansatte i enkelte næringer og yrker er mer utsatte enn andre. Folk med fysiske yrker er betydelig mer belastet enn de med kontorbaserte hverdager, sier salgssjef Jonas Oeding, og henviser til Finans Norges årlige yrkesskadestatistikk.
Hva er en yrkesskade?
En yrkesskade er en skade som skjer mens arbeidstageren er i arbeid, på arbeidsstedet, i arbeidstiden.
Dette er de vanligste yrkesulykkene
Totalt er det meldt inn mer enn 37 200 yrkesulykker til norske forsikringsselskap fra 2002 til 2018. Det blir omtrent 2200 per år. Klemskader, knokkelbrudd og forstuing eller -vridning er de hyppigste skadetypene.
Under ser du de hypigste ulykkestypene på norske arbeidsplasser, med antallet skader fra perioden i parentes.
- Fall (12 600 skader)
- Støt/treff (6300 skader)
- Klemskade (2800 skader)
Fall er altså ene og alene skyld i mer enn 1 av 3 yrkesulykker.
- Antallet fallskader kunne vært redusert med bedre sikkerhetstiltak. Solid opplæring, fysiske tiltak på jobben og tydelige rutiner er viktig for å sikre medarbeiderne, sier Oeding.
Voldsskader på jobb
Ytre vold er en gjentagende skadeårsak for de som blir skadet innen undervisning-, helse- og sosialsektoren.
Pleie- og omsorgsyrker er mest utsatt
Disse yrkene er mest utsatt for ulykker.
- Pleie- og omsorgspersonale (2934)
- Fiskere og fangstfolk (2022)
- Bygg- og anleggsarbeidere (1624)
- Motor- og sporvognførere o.l. (1030)
- Elektrikere, elektronikere o.l. (890)
Disse yrkene er mest utsatt for sykdom.
- Mekanikere (307)
- Støpere, sveisere, platearbeidere o.l. (221)
- Håndverkere i pelsskinn, lær o.l. (210)
- Målere, overflatebehandling, bygningsrengjørere o.l. (207)
- Bygge- og anleggsarbeidere (181)
Så mye koster jobbskadene
Norske forsikringsselskap utbetalte vanvittige 25,6 milliarder kroner etter yrkesskade og -sykdom fra 2002-2018
Alvorlige skader gir høyere utbetaling
Yrkesskadeforsikringen kan gi erstatning for skade på kroppen, tapt fremtidig inntekt eller i verste fall død. Hvor mye som blir utbetalt kommer an på skade, alvorlighetsgrad, alder og i noen tilfeller sivilstatus og lønnsnivå.
Som vist er det pleie- og omsorgspersonale som har flest ulykker, men bygg- og anleggsarbeidere har høyest erstatning.
- Det skyldes blant annet ulykkenes skadeomfang. Den høyeste gjennomsnittsutbetalingen er for operatører innen presisjonsarbeider i metall. De er på over en millon kroner. Olje- og gass, samt bergverksdrift kommer like bak.
Til sammenligning er erstatningene hos for eksempel sosionomer, barnevernspedagoger og grunnskolelærere, bare 20 prosent av disse.
Slik hjelper forsikringen deg
Yrkesskadeforsikring er lovpålagt, men den krever kun minimumsdekning. Gode ordninger er et sterkt virkemiddel for å holde på de beste ansatte, og for å gi sikkerhet og trygghet for de ansatte.
- Mange arbeidsgivere sier at de synes personalforsikringer er uoversiktlig og vanskelig. Mange tror at de har gode forsikringer for sine ansatte, men vet ikke at den lovpålagte dekningen har store hull og begrensninger, sier Oeding. Han oppfordrer arbeidsgivere og -takere til å sette seg godt inn bedriftens forsikringer.
For eksempel er det ikke lovpålagt med forsikring for de minst alvorlige skadene. Dette defineres som skader som gir mindre enn 15 prosent invaliditet og kan være en klemskade som gir permanent skade på en finger eller en tå.
- Jeg synes ikke det er en veldig liten skade, og vil absolutt anbefale alle å ha en forsikring som dekker dette også. Ta kontakt, så bistår vi gjerne med å utarbeide løsningsforslag som tilpasses behovene til både arbeidsgiver og -taker, sier salgssjef Jonas Oeding.