Brekkjern er avleggs – nå er det tyvens PC som er den store trusselen mot pengene, eiendommene og identiteten din.
- Hvis du klarer å avsløre den digitale svindelen kan det spare deg for store summer og årevis med opprydning, sier produktsjef hos Frende Forsikring, Einar Brekken.
For få år siden var en svindel på 50 000 kroner ansett å være et høyt beløp.
- I dag er det ikke uvanlig at et ID-tyveri kan gi tap på mellom 500 000 kroner og opp til 2,5 millioner med bare en bankID på feil hender, sier produkt- og markedsdirektør Rikard af Sandeberg hos datasikkerhetsspesialisten Affinion.
- Den mentale digitale innbruddsalarmen din blir stadig viktigere, sier han.
Frende hjelper deg ved ID-tyveri
Frende har dekning ved identitetstyveri eller nettmisbruk inkludert i innboforsikringen. Uten ekstra kostnad.
- Det er en stor jobb å rydde etter et slikt tyveri, og det kan være overveldende å stå alene med oppgaven. Derfor hjelper vi deg med håndtering, opprydding og forebygging av ID-tyveri, sier Einar Brekken.
- Grunnen til at mange blir svindlet er faktisk menneskelig god tro. Teknologien er stort sett god på å avdekke virus og skadelig programvare, men vi lar oss lure, åpner e-poster og klikker på lenker, sier Brekken i Frende.
Han mener nøkkelen til å stoppe tyvene er at vi blir flinkere til å oppdage svindelen.
Hva er phishing?
Tida er altså forbi da tyven brøt seg inn gjennom kjøkkenvinduet. De siste tallene fra Finans Norge viser at antall innbrudd i norske hjem har gått ned med 13 prosent det siste året. Nå stjeler tyven heller identiteten din og går på posten og henter verdisakene de har bestilt på nettet i ditt navn.
- Det er den såkalte phishingmetoden som er mest vanlig, sier produktsjefen i Frende.
Dette er en type datakriminalitet der noen lurer til seg sensitiv informasjon, og misbruker den for egen økonomisk vinning. Den mest utbredte metoden for phishing er via e-post, hvor avsenderen ofte fremstår som en virksomhet du gjerne kjenner godt, for eksempel banken din eller Facebook.
- Dette blir stadig mer sofistikert og personlig tilpasset deg, slik at det blir vanskeligere å avsløre svindelen. Tyvene har høy IT-kompetanse og kjente merkevarer som Netflix, Apple, VG og Microsoft blir brukt av svindlerne, sier Einar Brekken.
Spiller på følelser og navn du kjenner
Flere gikk fem på svindelen der Facebook-appen ble misbrukt i sommer. En annen metode som er blitt mer og mer vanlig er at svindlerne utgir seg for å være en du kjenner, eller sender informasjon om programvareoppdateringer og liknende.
- Fellestrekket er at tyvene spiller på følelsene dine. Enten gjennom å utgi seg for å være noen du stoler på, ved å skape frykt hos deg eller prøve å friste deg med noe du vil ha, sier produktsjef Brekken fra Frende Forsikring.
Vanskelig å oppdage
Tidligere var gjerne svindelforsøkene åpenbare. Du fikk e-poster med dårlig engelsk eller fulle av skrivefeil. Nå er det ikke lenger noen åpenbare feil du kan se etter.
- Du er overhodet ikke dum hvis du lar deg lure. Det er blitt utrolig vanskelig å avsløre et forsøk på ID-tyveri. Det skal et godt trent øye til for å oppdage at avsenderen er falsk, sier Einar Brekken.
Store mørketall
Affinion, som er eksperter på opprydding etter ID-tyveri, ser at mange bruker lang tid på å ta kontakt for å få hjelp. Mange saker blir heller aldri anmeldt.
- Folk har lite tillit til at politiet kan løse saken og det er en del skam knyttet til det å bli lurt. Dette er ikke noe folk vil stå frem med, selv om det er en type kriminalitet folk frykter, sier Sandeberg.
Rapporteringen av lovbrudd gjør at tallene på hvor mange som rammes fremstår som lavere enn realiteten. En anmeldelse kan for eksempel være av én person som har svindlet mange for små beløp. Men det kan også være en rekke personer som er anmeldt for å jobbe i et nettverk der personer er svindlet for store summer.
"Antall anmeldelser blir dermed en dårlig indikator på det reelle antallet aktører involvert", skriver Oslo Politidistrikt i en rapport som omhandler kriminalitetstrender fra 2018 og i årene som kommer.
Stopp og tenk!
- Hvis du får en epost fra en kjent merkevare uten å forvente det, gå inn på nettsiden til avsender, hent frem epostadressen og send dem en melding hvor du spør om mailen du har fått er ekte.
- Ring avsender og spør om mailen er ekte
- Aldri klikk på lenker i eposter du mottar – skriv URLen inn i nettleseren
- Aldri send personlig eller finansiell informasjon via e-post
- Forsikre deg om at nettbanker og liknende krypterer sidene (se etter: https://)
- Bruk e-postfilter, brannmur og antivirus
Tegn på ID-tyveri
- Du mottar informasjon om at noen har gjort en kredittsjekk på deg uten at du vet årsaken
- Du mottar informasjon om at du er innvilget en kredittramme du ikke har bedt om
- Du mottar telefoner, post eller e-post om varer du ikke har kjøpt eller bestilt
- Du mottar varsel om adresseendring
- Du mottar varer eller fakturaer for varer du ikke har bestilt
- Du oppdager ukjente transaksjoner på kredittkort eller bankkort