Norske styrer skal bestå av 40 prosent kvinner. Det har Stortinget bestemt. Kravet gjelder allerede bedrifter med mer enn 100 millioner i omsetning, og fases nå gradvis inn for foretak av ulike størrelser. Sjekk hvordan det påvirker deg og virksomheten din.
Hvorfor er kjønnsbalanse viktig?
For 20 år siden var det 15 prosent kvinnelige styremedlemmer i norske styre. I dag er det 20 prosent. Utviklingen går for sakte mot et mer likestilt næringsliv. Dette vil politikerne gjøre noe med, for å fremme innovasjon, bedre arbeidsmiljø og verdiskapning.
Eksempler på organisasjonsformer uten krav om kjønnsbalanse i styret:
- Borettslag
- Eierseksjonssameie
- Partsrederi
- Norskregistrert utenlandsk foretak
- Foreninger
Kilde: Brønnøysundregisteret
Må vite hva de sier ja til
Ifølge regjeringen må norske foretak rekruttere nesten 13 000 nye styremedlemmer frem mot 2028. En stor andel av dem skal være kvinner.
Selv om mange kvinner skal ta verv i ulike styrer for første gang, er det også viktig for foretakene å sikre riktig kompetanse, og ikke velge hvem som helst for å fylle kjønnskvoten.
Arnstein Heimset, risikoingeniør i Frende forteller:
- Hensikten med lovkravet er selvfølgelig ikke å tvinge ukvalifiserte kandidater inn i styret, kun basert på kjønn. Men det vil alltid være en risiko for at folk uten erfaring med styreansvar ikke vet hva de sier ja til, og hvilken økonomisk risiko det er å ta styreverv. Husk at det er de som sitter i styret som har det øverste ansvaret i bedriften.
Styreansvarsforsikring kan redde privatøkonomien
Godt over halvparten av alle rettsaker som handler om styreansvar, ender med at styremedlemmet blir dømt. Erstatningskravene er som regel på mellom én og fem millioner kroner. Hvis den som stiller kravet får medhold, må styremedlemmet betale fra egen lomme. Med styreansvarsforsikring kan både foretaket og nye kvinnelige styremedlemmer senke skuldrene hvis det skulle skje noe som fører til erstatningsansvar.
Gradvis innføring av kjønnskravet
Første trinn er allerede gjennomført og skulle vært oppfylt 31. desember 2024. Dette gjelder foretak med mer enn 100 millioner kroner i samlede drifts- og finansinntekter. Resten av tidslinjen ser slik ut:
Andre trinn skal oppfylles senest 30. juni 2025. Det gjelder
- foretak med flere enn 50 ansatte.
- samvirkeforetak og boligbyggelag med mer enn 500 medlemmer eller andelseiere.
- stiftelser som er næringsdrivende eller som har utdeling som formål, eller der en offentlig myndighet velger minst ett styremedlem.
Tredje trinn skal oppfylles senest 30. juni 2026
Gjelder foretak med flere enn 30 ansatte.
Fjerde trinn skal oppfylles senest 30. juni 2027
Gjelder foretak med mer enn 70 millioner kroner i samlede drifts- og finansinntekter.
Fvmte trinn skal oppfylles senest 30. juni 2028
Gjelder foretak med mer enn 50 millioner kroner i samlede drifts- og finansinntekter.
Hva skjer hvis de nye reglene ikke følges?
Kravet til kjønnsrepresentasjon er nødvendig for at styret skal være lovlig sammensatt. Et ugyldig styre kan ikke representere selskapet, inngå avtaler eller gjøre andre rettslige handlinger. Brudd på kravene til kjønnsfordeling i styret kan i verste fall føre til tvangsoppløsning av selskapet.