Her lyner det mest - og minst

Sensommer og høst er høysesong for brann etter lynnedslag i Norge. Nå meldes 8 av 10 lynskader til forsikringsselskapene. 

Det viser beregninger fra Frende Forsikring.

- 80 prosent av alle skader grunnet lynnedslag meldes inn i årets tredje og fjerde kvartal. Vi ser en kraftig økning juli, august og september hvert eneste år, sier skadesjef i Frende Forsikring, Petter Lassen. 

- Det er klart flest brannskader, men det meldes også mye om matvarer som blir ødelagt i kjøleskap og frys, samt kaskoskader som ødelagte TVer og annen elektronikk, sier Lassen.

I hele 29 av de siste 32 årene har det vært et klart flertall branner etter lynnedslag tredje kvartal, viser brannstatistikk fra Finans Norge.

Sjelden menneskeskader

- Det kan imidlertid ikke sammenlignes med toppåret 2014. Da ble det meldt over 18 000 skader og over 500 millioner ble betalt ut, opplyser skadesjefen i Frende.

Selv om skadesummene etter lynnedslag er store er det heldigvis svært sjelden at mennesker blir skadet eller drept. Mellom 1996 og 2013 ble tre personer drept av lynnedslag i Norge, ifølge tall fra Statistisk Sentralbyrå.

Store sesongvariasjoner

Meteorologisk institutt registrerer antall lynnedslag i Norge. I 2016 registrerte de totalt 89 406 lynnedslag. Det nevnte toppåret 2014 hadde hele 630 118. Dette inkluderer også lyn mellom skyer. Ved utgangen av juli var det registrert 27 124 lynnedslag til nå i år.

- Vi ser også at det er store variasjoner i antallet lyn og påfølgende skader fra år til år og fra sesong til sesong. Derfor er det ikke godt å si hvordan 2017 blir, sier Petter Lassen i Frende.

Skader på tingene dine etter lynnedslag dekkes gjennom en innboforsikring, mens skader på bygning er dekket med en hus- eller hytteforsikring. Skadene dekkes under brannforsikringen som er en obligatorisk del av forsikringen. Skulle fryseren ryke, erstattes også innholdet.

Slik oppstår fenomenet

På Østlandet er sensommeren høysesong for fenomenet, mens Vestlandet og kysten av Nord-Norge også får en del om høsten og vinteren.

- For at vi skal få lyn, trenger vi en spesiell type skyer. De heter bygeskyer på godt norsk. For at de skal gi lyn, må skyene strekke seg ut fra nær bakken til stor høyde. På sensommeren er forholdene på Østlandet ideelle for å lage høye bygeskyer. Bakken er varm, og temperaturforskjellen mellom bakken og lufta over er stor. Dermed fungerer bakken omtrent som en kokeplate. Vi får høye bygeskyer og det kan dannes lyn, sier meteorolog Laila Fodnes Sidselsrud hos Meteorologisk Institutt.

Langs kysten, spesielt på Vestlandet, er det annerledes.

- Der finner vi de største temperaturforskjellene over hav om vinteren. Havet er da relativt mye varmere enn lufta over og blir da en tilsvarende kokeplate om vinteren, som gjør at bygeskyene dannes, sier meteorologen.

Artikkelen fortsetter under bildet. 

Hvor langt borte er lynet?

For å estimere hvor langt unna lynet du er finnes det en enkel tommelfingerregel du kan bruke. Hvis du teller tre sekunder fra du ser lynet til du ser tordenbuldringen er du ca en kilometer unna. Dette fordi tordenskrallet beveger seg med en hastighet på 333 meter i sekundet. Men husk at et lynnedslag i en kraftledning kan lede til skader i nettet én kilometer lenger unna.

Tips og triks ved lyn og torden

• Installer overspenningsvern i sikringsskapet
  Dette gjør at sikringen kobler seg ut ved overbelastning som lyn og torden. De fleste lynskader kunne vært unngått med riktig installert overspenningsvern i sikringsboksen.
• Trekk ut kontakten
  Hvis du ikke har overspenningsvern, trekk ut støpsler fra stikkontaktene på ulike elektriske anlegg som TV, radio, PC, ruter, musikkanlegg, hvitevarer og mobiltelefoner på lading når det smeller. Fryser og kjøleskap kan også bli ødelagt, men husk å ikke koble ut disse.
• Bruk ekstern lader og datatrafikk
  Hvis du trenger å bruke nett og strøm mens det står på som verst kan du bruke en ekstern lader og datatrafikk på mobilen. Da kan du enten se på mobilskjermen eller du kan bruke delt internett.
• Husk at lynet stort sett slår ned i det høyeste punktet
  Så ikke vær det høyeste punktet for eksempel på en fjelltopp, på en golfbane eller i en båt på sjøen. Av samme årsak bør du også unngå å stille deg under et tre ute på et jorde.
• Dropp paraply og fiskestang
  Husk at også disse gjenstandene kan stikke opp i terrenget og lede lynet. Da er det bedre å bli våt og komme hjem uten fisk.
• Det er tryggere i bilen enn ute
  Årsaken til det er at lynet vil følge karosseriet utvendig og til bakken hvis den blir truffet.
• Ikke bad når det lyner
  Vann leder elektrisitet, så derfor bør du ikke være i bad. Lyn kan også følge vannledninger i huset, så det anbefales heller ikke å bade i badekar når lynet står på som verst.
• Bruk mobiltelefon
  Du kan fint bruke mobiltelefon om ikke står til lading i lynvær, men ikke bruk fasttelefon.